Send e-post til: kari.klokseth@gmail.com, eller legg igjen beskjed på hjemmesiden så tar vi kontakt.

UTDRAG FRA BOKEN:

Musikkorpset «Tempo» ble stiftet den 5. mars 1926 og besto til å begynne med av 13 tidligere medlemmer av «Egges» Guttemusikk. Den 1. og 17. mai samme år var «Tempo» for første gang å høre på byen, og ble fra første stund mottatt med begeistring av byens befolkning. Den drivende kraft i det musikalske arbeid var Kristian Elgsaas, som var dirigent fra starten av, og som helt fra første stund la vekt på å opparbeide musikalitet og presisjon i korpset. Under hans inspirerende ledelse tok korpset form. Det sprengte rammene for oktetten, og allerede året etter telte korpset 21 spillende og ved 5-årsjubileet i 1931 hadde Tempo om lag 30 medlemmer.

Sitt første store arrangement hadde «Tempo» under seileruken i 1927 da daværende Kronprins Olav gjestet byen. Den gang spilte korpset fra morgen til kveld. Det ble sagt at hvor hen det var et hvitt seil å se, der var også «Tempo». Dette arrangementet og «aktiv markedsføring» var med å bygge opp institusjonen Tempo i Kristiansund. I dag kaller man det «merkevarebygging» mens det den gang var spillegleden og disiplinen som hang igjen fra årene i Egges Guttemusikk som var bærekraften. Denne «ryggmargsfølelsen» viste seg igjen i full styrke under de hektiske kapitulasjonsdagene i begynnelsen av mai 1945. Da var det «Tempo» som bar hele tyngden under de improviserte festligheter som kom i stand, og i dagevis sparte de seg ikke, men var i ilden fra morgen til kveld, enten det var i anledning av det første flåtebesøket, Tysklandsfangene som kom hjem, eller kongen og kronprinsen kom på besøk.

I 1938 deltok korpset på Landsstevnet i Trondheim, en tid da Tempo var på høyden både når det gjaldt de musikalske prestasjoner og ytre fremtreden.  Allerede ved paraden lørdag den 2. juli gjorde korpset seg bemerket med sin høye kvalitet både ved spilling så vel som marsjering.

Adresseavisens musikkanmelder skrev bl.a.:

«Musikkorpset Tempo fra Kristiansund var nok det som lørdag ble favoritt. Allerede den vakre gjennomførte entré var egnet til å vekke oppmerksomhet. Og da korpset tok fatt på Suppès Lette Kavalleri, steg respekten. Enn bare de flotte signaler i begynnelsen; videre det gode tempo (korpset forsvarer sitt navn) og den klarhet som i det hele preget utførelsen av korpsets nummer. Sannelig en opptreden som geråder både operabyen og korpslederen, Kristian Elgsaas til ære».

Den tyske okkupasjonen av Norge fra 1940-1945 la en død hånd over alt som het forenings- og organisasjonsvirksomhet over hele landet. Befolkningen forstod snart at en eventuell utfoldelse på disse områder ville bli tatt opp som en tilslutning til «nyordningen», og resultatet var at hele foreningslivet gikk i hi.

I Kristiansund var situasjonen enda verre enn de fleste andre steder. To tredjedeler av byen var lagt i ruiner, og den første tiden etter brannen var en stor del av byens befolkning evakuert til Nordmørsbygdene. For byens korps var situasjonen ikke noe bedre.  Mesteparten av instrumentene ble ødelagt under bombingen i 1940. Både Tempo, Ynglingeforeningen, Arbeidermusikken, Olsen Bruuns Musikkorps og Guttemusikken mistet storparten av sine instrumenter.  Etter hvert vendte folk tilbake og slo seg ned i brakker og andre provisoriske boliger, men ennå varte det det lenge før foreninger og organisasjoner kunne samle sine tropper og planlegge «overvintringen».

Tempo lot seg ikke stoppe, og fikk ad omveier bestilt nye instrumenter fra Tyskland og den 8. juni 1941 viste korpset seg offentlig for første gang siden bombingen i 1940. De holdt det gående resten av krigen og holdt ca 30 konserter av forskjellig karakter. I tillegg satte Tempo opp 3 revyer som ble fremført under fulle hus og stor suksess.